Nyhetsarkiv

Fysioterapi, forskning og kvinnehelse

Skrevet av Fysiofondet | 08.03.24 03:10

Karen Synne Groven er prosjektleder for et ph.d.-prosjekt ved OsloMet om kvinners erfaringer med lipødembehandling. Foto: Vid vitenskapelige høgskole

8.mars markeres kvinnedagen i mange land over hele verden. Fokuset rettes mot kvinners rolle i det sosiale, økonomiske, kulturelle og politiske liv og på det å fremme likestilling mellom kjønnene. Fysiofondet markerer kvinnedagen med å anerkjenne fysioterapeuter som bidrar til økt kunnskap om, og bedre helsetjenester, for kvinner.

- Kvinnedagen 8. mars er en fin anledning til å sette søkelys på kvinnehelse og forskning, spesielt knyttet til lidelser som man fremdeles mangler nasjonale retningslinjer for. Ved å få mer oppmerksomhet knyttet til dette, blir det forhåpentlig også flere fysioterapeuter som ønsker å prioritere forskning innen kvinnehelse, skriver Karen Synne Groven, professor i rehabilitering og folkehelse ved OsloMet, Fakultet for helsevitenskap og prodekan forskning ved VID vitenskapelige høgskole, Fakultet for helsevitenskap.

Ph.d.-prosjekt om lipødem
Nylig bevilget Fysiofondet kr 3 336 000 millioner til en stipendiatstilling i fire år til et ph.d.-prosjekt ved OsloMet med Groven som prosjektleder. Prosjektet har tittelen Kvinners erfaringer med lipødembehandling. Hva kan vi lære fra kvinners bedringserfaringer etter konservativ og kirurgisk behandling for lipødem?

Lipødem er en kronisk tilstand i fettvev og lymfekanaler som fører til opphopning av fett i deler av kroppen, oftest fra midjen og ned samt armer. Sykdommen preges ofte av smertefulle hevelser som kan vanskeliggjøre bevegelse og fysisk aktivitet og få konsekvenser for livskvaliteten til den som rammes. Den debuterer vanligvis i puberteten og rammer hovedsakelig kvinner.

- Dette prosjektet er viktig fordi det per i dag ikke finnes nasjonale retningslinjer for behandling av lipødem og kvinner må betale selv for kostbar behandling.

Prosjektbeskrivelsen er utviklet i samarbeid med Grovens kollega Tone Dahl-Michelsen, professor OsloMet og VID vitenskapelige høgskole og Hildur Skuladottir, overlege ved kirurgisk klinikk på Haraldsplass Diakonale sykehus som leder den nasjonale lipødemstudien. Den nasjonale studien som Skuladottir leder er en RCT-studie (les omtale her).

- Vi skal altså benytte kvalitativ metode gjennom individuelle, semi-strukturerte intervju med kvinner som får behandling i den nasjonale studien og dermed utvikle dybde-kunnskap om deres erfaringer for å supplere den kvantitative RCT-studien som utgjør den nasjonale studien.


Mer fysioterapiforskning på kvinnehelse
8. mars i fjor leverte Kvinnehelseutvalget sin utredning om kvinners helse og helse i et kjønnsperspektiv. Utvalget så på utfordringer blant kvinner når det gjelder risiko og forekomst av sykdom og bruk av helse- og omsorgstjenester. De undersøkte hvordan kjønnsforskjeller og kjønnsperspektivet blir håndtert i arbeidet med folkehelse, i helse- og omsorgstjenestene og i forskning og utdanning. 

I utredningen, NOU 2023 5: «Den store forskjellen», understrekes behovet for mer forskning på nettopp lipødem som avgjørende for utvikling av nasjonale retningslinjer og for å sikre likeverdige og gode helsetjenester for kvinnene som rammes.

- Når det gjelder lipødem, er kirurgisk behandling kombinert med fysioterapi en behandling som tilbys, og her er det viktig med forskning som undersøker hvordan dette virker for kvinnene, både kvantitative metoder som måler effekt og kvalitative studier som undersøker virkning og bedringsprosesser gjennom fokus på dybde-erfaringer, bedringsnarrativer og lignende. Vi trenger med mer forskning innen ulike metoder her for å utvide kunnskapsgrunnlaget med tanke på utvikling av gode helsetjenester og behandlingstilbud som også sikrer at kvinner får kunnskapsbasert behandling uavhengig av hvor i landet de bor og deres sosio-økonomiske status.

Når det gjelder forskningsgapet på kvinnehelse generelt, mener Groven at fysioterapi kan spille en betydningsfull rolle.

- Mange av sykdommene/lidelsene som rammer kvinner spesielt er kroniske og varer over flere år. Her er fysioterapi viktig og mange går til behandling hos fysioterapeut, ofte kombinert med andre behandlingsmetoder. Så det er et viktig felt å prioritere fremover, også sett i lys av ny NOU Den store forskjellen som understreker behovet for mer forskning for blant annet utvikling av nasjonale retningslinjer for behandling der dette mangler.


Solidaritet
Fysiofondet har gjennom 50 år bidratt til å styrke fysioterapeuters kunnskap- og kompetanseutvikling, også innen kvinnehelse. Det betyr at fysioterapeuter har et kurstilbud innen kvinnehelse, reisestipend gir støtte til å reise på kurs og konferanser og utdanningsstipend gir muligheter for å videre studier.

Gjennom tildelinger til forskning, kvalitetssikrings- og formidlingsprosjekter er mange ulike tema om kvinners helse berørt: som kroniske bekkensmerter, endometriose, underlivssmerter, anoreksi, hjerte, olycystisk ovariesyndrom (PSCO), samt flere temaer i forbindelse med graviditet og trening, seksualfunksjon, underlivsprolaps, fedme og mental helse.

Som tidligere ansvarlig redaktør i Fysioterapeuten, Irene Mårdalen, skrev i en leder 30. september 2020: «I fysioterapien bugner det av kvinner som har gjort, og gjør, fantastisk mye for kvinnehelse generelt og kvinnefysioterapi – hvis jeg kan kalle det det – spesielt.»

Samtidig, som Groven poengterer, er dette også en dag for å løfte blikket.

- Kvinnedagen er også en fin anledning til å fokusere på kvinnehelse knyttet til FNs bærekraftsmål, ikke minst i en tid med mye krig og konflikt der kvinner og barn rammes ekstra hardt og mange er på flukt. Kvinnedagen handler om å ha solidaritet også med de som ikke har de samme mulighetene til helsetjenester som i Norge og som lider på grunn av krig og konflikter.

Fysiofondet ønsker alle fysioterapeuter en god 8. mars og lykke til videre i dette viktige arbeidet.