Klatresporten har i mange år hatt en betydningsfull rolle i fysioterapeut Marit Vadet liv. Nå har hun i sin masteroppgave Klatring i grupper for å fremme psykisk helse blant unge med psykiske helseutfordringer (2023) sett nærmere på ungdoms psykiske helsegevinst ved å delta i ukentlige klatregrupper.
Masteroppgaven baserer seg på resultater fra en intervensjonsstudie med multiple-baseline single-case design (SCD). Data fra samme deltaker har blitt samlet inn i to faser; 4 baselinemålinger og ukentlige målinger for hver klatreøkt i 9 uker.
Studien viser at ukentlig klatre- og buldreintervensjon i gruppe gir økt tilfredsstillelse av de tre psykologiske behovene - behov for kompetanse, tilhørighet og autonomi, samt økt opplevd livskvalitet og reduksjon i symptomer på angst og depresjon hos ungdom med selvrapporterte psykiske helseplager.
- Gjennom selvbestemmelsesteorien og teorien om de tre psykologiske behovene kan vi forstå hvordan behovsstøtte og gode relasjoner legger til rette for tilfredsstillelse av de tre psykologiske behovene, som igjen bedrer fysisk og psykisk helse, skriver Vadet til Fysiofondet.
Først «Klatreveggen»
Etter flere års arbeid innen tverrfaglig rehabilitering startet Vadet i 2019 i en stilling som prosjektkoordinator i Mental Helse Ungdom, for blant annet prosjektet "Klatreveggen" – hvor hun også arbeidet som klatreinstruktør.
- Jeg søkte stillingen til dette prosjektet grunnet en kombinasjon av egen interesse og erfaring med klatring som sport og hva den har betydd for meg og min helse. Som fysioterapeut brenner jeg for å få mer fokus på fysisk aktivitet både inn i den psykiske helsetjenesten, men også å øke generell kunnskap i befolkningen og se hvordan slike aktiviteter som klatring kan fremme helse og forebygge psykisk uhelse.
«Klatreveggen» et samarbeidsprosjekt mellom Mental Helse Ungdom og Norges Idrettshøgskole, hvorav sistnevnte blant annet var ansvarlig for forskningsdelen av prosjektet. Prosjektet ble finansiert av Stiftelsen Dam.
Covid – 19 forsinket prosjektet noe, men høsten 2020 og høsten 2021 fikk de gjennomført selve klatringen med ca 67 deltakere totalt fordelt i grupper på opptil ti ungdommer (Se video fra klatring her: https://www.extrastiftelsen.no/prosjekter/klatreveggen-2/).
Da prosjektet var ferdig begynte hun på en mastergrad ved Norges Idrettshøgskole i Idrettsfysioterapi.
- Jeg ønsket å skrive masteroppgave om dette temaet og dette var i grunn en stor motivasjon til at jeg søkte på masterutdanningen ved Norges Idrettshøgskole, forklarer Vadet som har brukt prosjektet som grunnlag for sin masteroppgave.
Gruppas betydning
Innledningsvis i sin masterstudie skriver Vadet om at psykiske helseplager og mangel på fysisk aktivitet to av de store folkehelseutfordringene blant ungdom i Norge. Og til tross for at klatre – og buldreintervensjoner har vist seg å ha en rekke positive helsegevinster, og er spesielt virkningsfullt mot depresjon, var det ingen kjente studier som ser på virkningen av klatring som gruppeintervensjon på psykisk helse hos ungdom.
Vadet skriver i til Fysiofondet at studier gjort på fysisk aktivitet hos ungdom og hvordan tilfredsstillelsen av de tre psykologiske behov er, varierer ut ifra hvilken struktur aktiviteten har:
- Ustrukturerte aktiviteter har større tilfredsstillelse av behovet for autonomi, mens organiserte aktiviteter som lagidrett gir en større tilfredsstillelse av behovet for tilhørighet og kompetanse. Klatringens form innehar stor grad av autonomi, da du selv bestemmer hvilke klatreruter du ønsker å klatre, og på hvilken måte. På grunn av graderingssystemet i klatring får du også veldig konkret og tydelig tilbakemelding på hva du mestrer og ikke mestrer, og det finnes alltid et nivå som er mulig å mestre, og hvor du får utfordret deg. Dette kan forklare den økte tilfredsstillelsen av behovet for kompetanse.
Hun presiserer viktigheten av at dette var nettopp et gruppetilbud:
- Funnene fra denne studien har blant annet belyst viktigheten av relasjonell tilhørighet blant målgruppa, og anbefaler videre bevissthet og innsats rettet mot relasjonsbyggende aktivitetstilbud. Dette var kanskje spesielt viktig for dette prosjektet da det foregikk under covid-19 pandemi med nedstengning og sosial isolering i samfunnet, som særlig påvirket vår målgruppe.
Å mestre frykt trumfer angsten
Hva er dine tanker om hvorfor klatring gir denne helsegevinsten?
- Det er mye som påvirker, i tillegg til det jeg allerede har nevnt vil jeg si at klatring gjør at du må være veldig tilstede i det du gjør, du må ha fullt fokus/full konsentrasjon både mentalt og fysisk. Om du ikke er fokusert vil du heller ikke mestre, og kanskje falle. Det er noe iboende i oss som gjør at vi skjerper oss ekstra når det er risiko for å falle, kanskje høyt, men ikke nødvendigvis farlig i denne sammenheng. Jeg vil trekke frem to ting som skjer da; 1: Kvernende tanker og bekymringer i livet får ikke plass og man opplever en mental pause fra tyngende tanker deltakerne eventuelt har. 2: Frykt og angst har samme fysisk reaksjon i kroppen, der angsten er irrasjonell, er frykten i dette tilfellet veldig rasjonell. Deltakerne opplever derfor en normal fysisk respons på situasjonen, i motsetning til en uforståelig og uhåndgripelig angstreaksjon. Det å stå i situasjonen, møte frykten og også overvinne frykten ved å klatre videre kan gi en voldsom mestringsfølelse.
Vadet forklarer at det å utsette seg for rasjonell frykt flere ganger kan utvikle evnen til å håndtere frykten, som igjen kan overføres til å håndtere angst.
- Eksponering er et nøkkelord her, og som vi også ser er viktig i forhold til det sosiale. Siden deltakerne har blitt sosialt eksponert ukentlig, og i en tid preget av sosial isolasjon og nedstengning, kan dette også være med på å forklare resultatene.
Problemløsning og klatring til sjøs
Hva betyr klatring for deg?
- Klatring for meg er en arena for lek og å henge med venner, samt naturopplevelser da jeg foretrekker å klatre ute og i fjellet. Det er fysisk krevende samtidig som det er mentalt krevende ved å holde følelser som frykt og utmattelse i sjakk – det er problemløsing "on the go". Samspillet mellom det fysiske og det mentale gir en følelse av flow og mestring når alt klaffer. Da er jeg veldig til stede i det jeg gjør og kun det.
- Men klatring er også å feile gang på gang, frustrasjon og smerte. Da får man til slutt et annet forhold til det å feile, "ok så dette funket ikke, hva kan jeg gjøre annerledes så jeg får det til".
I fjor videreutdannet hun seg som tilkomsttekniker. Tilkomstteknikk (også kalt industriklatring) er en sikker, effektiv og kostnadsbesparende metode for å utføre jobber på steder som kan være vanskelig å komme til med andre adkomstmetoder.
- Nå er jeg offshore på oljeplattform. Jeg jobber i tau under plattformen med rigging og utskifting av caissoner, 70 m lange rør som transporterer sjøvann opp til plattformen. Tilkomsttekniker er en jobb jeg ser for meg å holde på med et par år, og videre kombinere dette med, eller jobbe fulltid som, fysioterapi igjen.
Men akkurat nå passer det godt med en slik stilling som er rotasjonsarbeid, to uker jobb og så to til fire uker fri.
- Det gir meg fleksibilitet til å ha et par år med mer reising og klatring!
Red: Flow er betegnelsen på en tilstand der personen er fullstendig fordypet i en aktivitet.
Marit Vadet har mottatt Fysiofondets utdanningsstipend i forbindelse med sin Master i idrettsfysioterapi ved Norges Idrettshøgskole. Planlegger du å videreutdanne deg? Neste utlysning åpner 30. juni 2024 med frist 15. september 2024 klokken 14:00.