FOTO: Tiina Maarit Andersen
Et kvalitetsforbedringsprosjekt støttet av Fysiofondet har kartlagt 10 800 artikler og funnet hele 25 spørreskjemaer som fysioterapeuter kan ta i bruk for å vurdere arbeidsevne ved muskel- og skjelettplager.
- Kartleggingen gir helsepersonell støtte til å velge verktøy for vurdering av arbeidsevne og veiledning om arbeidsdeltakelse ut fra formål, tilgjengelig tid, kroppsområde og relevante ICF-dimensjoner, skriver prosjektleder Tove Ask.
Prosjektet har vært forankret ved Institutt for helse og funksjon ved Høgskulen på Vestlandet og ble ferdigstilt i 2024. I løpet av 2025 har prosjektet blitt presentert på flere kongresser, blant annet HVL sin forskningskonferanse, Fysioterapikongressen, MUSS-konferansen og Verdens fysioterapikongress i Tokyo.
Studien er nylig publisert i Journal of Occupational Rehabilitation, med fysioterapeut og forsker (HVL) Kine Melfald Tveten som førsteforfatter:
"Verktøykasse" i tidlig fase
Prosjektet har fokusert på spørreskjemaer til bruk i tidlig fase av sykefravær i primærhelsetjenesten.
Videre har prosjektet tatt utgangspunkt i at tidlig identifisering av arbeidstakere i risikosonen er avgjørende, men at det mangler en felles standard for hvordan man kartlegger risiko og veileder om arbeidsdeltakelse ved muskel- og skjelettplager.
- Vi har derfor ønsket å gi klinikere i primærhelsetjenesten oversikt over standardiserte, selvrapporterte, verktøy/tester som kan danne grunnlag for en «verktøykasse» for vurdering og veiledning rettet mot bærekraftig arbeidsdeltakelse, skriver Ask.
Variert utvalg
I et sammendrag tilsendt Fysiofondet redegjør forfatterne for at flertallet av de inkluderte spørreskjemaene er evaluert for måleegenskaper som validitet, reliabilitet og prediktiv evne.
De 25 verktøyene varierer i omfang og ICF-dimensjoner, men de fleste fokuserer på kroppsfunksjoner, kroppsstrukturer, aktivitet og deltakelse. Det tar som regel mellom fem og ti minutter å besvare skjemaene. Dette varierte utvalget gjør det mulig for klinikere å velge det verktøyet som er best tilpasset spesifikke kliniske behov.
Samtidig peker studien på at det er få spørreskjemaer som adresserer miljømessige eller personlige faktorer:
- Mens enkle og korte spørreskjema kan fungere som screeningsverktøy og en start på samtale om arbeidssituasjonen, kan mer omfattende spørreskjema gir en bedre forståelse av arbeidsevne og et bredere grunnlag for å gi veiledning på tiltak for å forbedre arbeidsevnen.
- Fremtidig forskning bør undersøke effektiviteten av digitale verktøy og algoritmer for screening basert på selvrapporterte spørreskjemaer, samt videre undersøke måleegenskaper som responsiveness og normative data, skriver forfatterne.