Å lære om fedmens komplekse årsaker

Foto: Astrid Møller (privat)
Illustrasjonsbilder: (nede): Mart Production (oppe): Google Deepmind

- Jeg visste på forhånd at fedmeproblematikken er kompleks. Likevel var det noe overraskende å få å få innsikt i omfanget av kompleksiteten og hvor mange variabler og faktorer som spiller inn i fedmeepidemien. Og samtidig hvor krevende det er og vil bli fremover å løse det, skriver fysioterapeut og frisklivskoordinator Astrid Møller. 

Høsten 2023 deltok hun på emnet Fedmens epidemiologi, patofysiologi og konsekvenser, et samlingsbasert studium på 7,5 studiepoeng ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU).  

Som fysioterapeut og frisklivskoordinator i en liten kommune møter hun stadig flere mennesker som kommer med utfordringer – og ønske om livsstilsendringer – tilknyttet overvekt og fedme.  

- Jeg ønsket derfor å lære mer om dette for å stå faglig styrket i møte med denne pasientgruppen og kunne bidra på en bedre måte i de utfordringene de står i.  

Mange faktorer 

Møller beskriver at den viktigste kunnskapen og kompetansen hun har tatt med seg fra dette studiet er at fedmeproblematikken i Norge og på verdensbasis er svært kompleks.

- Jeg har lært at fedme er en kronisk, progressiv sykdom som er et resultat av multifaktorelle, miljømessige og genetiske faktorer.  Fortsatt mangler det god nok behandling til disse pasientene og ikke minst så mangler det mye kunnskap rundt problematikken både hos behandlere, helsepersonell og generelt i befolkningen. Samtidig er det også knyttet mye stigma og skam rundt det å være overvektig eller å ha fedme. Skal vi få gjort noe med dette og også prøve å finne en løsning på problematikken er vi nødt til å øke kunnskapen og møte den enkelte bedre enn hva vi gjør i dag.

Blant annet rettet studiet et kritisk blikk til medias click-bate saker om kropp og slanking, og hvordan samfunn og enkeltmennesker blir påvirket av det.  

- Fedme og overvekt handler ikke nødvendigvis om kun å spise mindre eller trene mer, eller slanking som det ofte lages mye saker om i aviser, tv-programmer og sosiale medier. Media har ofte fokus på vektreduksjon i form av mange ulike dietter, treningsmetoder og andre behandlingsformer som ofte er for krevende eller uoppnåelig for mange å klare. De viser sjelden kompleksiteten i problematikken denne pasientgruppen lever med. Og man må huske på at mediene ønsker flest mulig klikk for å tjene mest mulig penger. Her mener jeg media må ta et større samfunnsansvar.  

Genenes betydning  

Møller beskriver emnet Fedmens epidemiologi, patofysiologi og konsekvenser som en etterutdanning med dyktige og engasjerte forelesere fra forskningsmiljøet ved NTNU. Hun trekker frem funn fra NTNUs egen forskning på gener som spesielt interessant. 

- Fedmeforskningen på NTNU utmerker seg både nasjonalt og internasjonalt og det har blitt gjennomført mange gode studier de siste årene her. Teorien om at det kun handler om å spise mindre og trene mer er ikke holdbar. En studie fra 2020, utført ved NTNU med Maria Brandkvist i spissen, har vist at personer med genetisk predisposisjon til fedme har større risiko for å øke i vekt og genene deres omgås med et økende «obesogent» miljø. For eksempel blant middelaldrende voksne skiller det 13 kg mellom de som er genetisk predisponert og de som ikke er det. Til sammenligning var denne forskjellen 6 kg på 60-tallet. Dette viser hvor mye genene og miljøet har påvirket og påvirker oss, skriver Møller. (Studien kan leses her: https://doi.org/10.1371/journal.pmed.1003452). 

Friskliv 

Hun presiserer at også at tidligere erfaringer, kroppsbilde og livsglede spiller en stor rolle inn i forståelsen av fedme og er en del av det komplekse bilde hun nå har med seg i frisklivsarbeidet hun gjør. 

- Man kan ikke se på en faktor alene, som for eksempel vektreduksjon, alt må sees i en større sammenheng. For å kunne måle suksess eller måloppnåelse må man i samråd med pasienten finne ut hva den enkelte ønsker og hvor den enkelte er i livet, siden dette har stor innvirkning i en livsstilsendring. Hver enkelt pasient har hvert sitt utgangspunkt og hvert sitt mål. Som eksempel kan en pasient ha et konkret vektmål, mens hos en annen kan målet være å faktisk klare å møte opp på en treningstime på et treningssenter.  

- Et godt liv handler først og fremst om livsglede. Jeg er opptatt av å flytte fokuset over på å bruke kroppen til å være aktiv, vær sammen med de du er glad i og vær fornøyd med seg selv og den man er- uansett vekt.  

Viktig kompetanse for helsepersonell  

For Møller innebar dette høststudiet noen reisedager til samlingsbasert undervisning og utgifter til dette har hun fått dekket via Fysiofondets reisestipend. Hun anbefaler flere helsearbeidere å delta på kurs om denne tematikken og har derfor fortsatt å videreutdanne seg ved NTNU, denne gang innen tema fedme - behandling og forebygging, hos både barn og voksne.

- Jeg vil anbefale videreutdanning innen fedme og helse til alle som jobber med eller møter mennesker med overvekt eller fedme. Det gir økt kunnskap og større innsikt i hva det faktisk innebærer. På kurset har det vært en stor variasjon av fagbakgrunn og det har vært alt fra fysioterapeuter, ernæringsfysiologer, radiograf, bioingeniør, sykepleier, lege og vernepleiere. 

- Overvektige og fedmepasienter møter fortsatt mye stigma blant helsepersonell. Mer kunnskap i bagasjen bidrar til å redusere stigma og gir økt kunnskap slik at vi kan møte disse pasientene på en mye bedre måte.

Astrid Møller har mottatt Fysiofondets reisestipend i forbindelse med denne videreutdanningen. Se søknadsportalen for alt du trenger å vite om reisestipend for 2024. Velkommen som søker!