Doktorgrad om tjenesteinnovasjon innen rehabilitering

Lina Forslund, Førsteamanuensis ved Institutt for helse- og omsorgsfag, UiT – Norges Arktiske Universitet. FOTO: Privat

- For å utvikle helsetjenestene må vi utfordre de underliggende logikkene som styrer dagens system. Fysioterapeuter og andre helseprofesjonelle spiller en nøkkelrolle i å sette politiske ambisjoner ut i praksis, sier Lina Forslund.

I doktorgradsprosjektet From Rhetoric to Professional Practice: Uncovering and transforming the implicit logics underpinning physiotherapy as part of rehabilitation. RehabLos. An action research study (2025) har Lina Forslund utforsket hvordan fysioterapeuter kan utvikle praksis for å realisere personsentrerte og samarbeidsbaserte rehabiliteringstjenester.

Studien gir viktige svar på hvordan man kan tette gapet mellom politiske idealer og de realiteter som brukere og helseprofesjonelle står i.

Behov for ny tilnærming
Hensikten med studien har vært å se hvordan man kan skape reell endring i tjenestene for personer med komplekse og langvarige behov. Forslund har tatt utgangspunkt i fysioterapi for personer med ervervet hjerneskade – en gruppe som ofte møter store utfordringer i dagens system.

- Ervervet hjerneskade påvirker ikke bare den fysiske funksjonen, men også kognitive, emosjonelle og sosiale sider ved livet. Tradisjonell fysioterapipraksis vil ofte ikke være tilstrekkelig for å støtte pasientens langsiktige mål om å komme tilbake til samfunnet og et meningsfullt liv, forklarer Forslund.

Dagens tjenester er i for stor grad styrt av en biomedisinsk modell, med vekt på fysisk bedring. Det er behov for mer fokus på langsiktig støtte og sosial deltakelse.

Samarbeid på tvers av sektorer
Doktorgraden er en del av prosjektet Rehablos som kombinerer aksjonsforskning med tjenestedesign. Målet er å utvikle en tverrfaglig og digital rehabiliteringsmodell for personer med ervervet hjerneskade i Nord- Norge.

For å finne de beste løsningene ble personer med hjerneskade, pårørende, fagfolk fra rehabiliteringstjenesten og NAV samlet til en serie interaktive workshops. Her reflekterte de sammen over utfordringer og muligheter i dagens praksis.

Tre nøkkelfaktorer til endring
For å omsette politiske idealer til realiteter kreves nye arbeidsmåter. Studien viser at dagens fysioterapipraksis er begrenset av flere nivåer av implisitte logikker som hindrer innovasjon og utvikling av mer personsentrerte tjenester.

Gjennom en sosiologisk tilnærming til profesjonsutøvelse har Forslund identifisert tre avgjørende faktorer for å understøtte en innovasjon av praksis, individuell handlingskraft, felles refleksjoner og organisatorisk handlingsrom.

Dette innebærer:

• Individuell handlingskraft (entrepreneurial agency): Dette aspektet vektlegger den personlige, individuelle siden av profesjonelle beslutninger og handling, og understreker betydningen av en praksis som påvirkes av personlige følelser, tanker og profesjonelt skjønn. Det handler om mot og handlekraft til å utøve praksis på nye måter, basert på hva man som helseprofesjonell vurderer som riktig i den gitte situasjonen.

• Felles refleksjon: Når man jobber med å utvikle nye arbeidsmetoder og utfordre etablerte grenser og logikker, er det avgjørende å ha refleksjonsfellesskap og nettverk hvor man kan motta støtte og bekreftelse fra andre. Vi må etablere slike refleksjonsrom også på tvers av organisatoriske grenser.

• Handlingsrom: Organisasjonene må tilrettelegge for strukturer og rammer som faktisk muliggjør innovasjon i hverdagen, med fleksibilitet, tillit og autonomi til å utøve praksis på nye måter.
  
  

– Resultatene støtter perspektiver som vektlegger medarbeiderdrevet innovasjon og tillitsbaserte reformer, men bidrar også med innsikt i hvordan profesjonell kunnskap og innovasjon er forankret i både praktisk erfaring og kulturelle normer, sier Forslund.

Figur: Innovasjon av praksis oppstår i skjæringspunktet mellom; individuell handlingskraft, felles refleksjoner og organisatorisk handlingsrom.

Studien er gjennomført ved UiT Norges arktiske universitet med støtte fra Fysiofondet. Prosjektets hovedveileder har vært førsteamanuensis Marianne Eliassen. Professor Cathrine Arntzen og førsteamanuensis Astrid Gramstad har vært biveiledere. Samtlige er tilknyttet Institutt for helse- og omsorgsfag ved UiT Norges arktiske universitet.

Forsknings- og utvikliningsprosjektet RehabLos har resultert i flere co-designede konsepter og modeller som fra høsten 2026 skal prøves ut i praksis og utvikles videre.