Del
Forfatter Fysiofondet. Publisert 10.12.24 14:34
Marte Morken Høyland er fysioterapeut med mange års erfaring i skolehelsetjenesten i Malvik kommune. Hun er også deltidsansatt som rådgiver i Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjeneste (NASKO), på Folkehelseinstituttet.
FOTO: Privat
- Fysioterapeuter er med sine perspektiver på fysisk aktivitet og bevegelse et viktig tilskudd i skolehelsetjenesten og i klasserommene, skriver Marte Morken Høyland.
I oktober dro hun til Zurich for å delta på 3rd European Peadiatric Physiotherapy Congress (EUPPT 2024) hvor mer enn 300 barnefysioterapeuter deltok.
Høylands oppdrag var å inspirere europeiske kolleger til å finne sin plass i helsefremmende og forebyggende arbeid i skolehelsetjenesten, som resulterte keynotepresentasjon Developing interdisciplinary school health services in Norway: I did it my way!
Fysioterapi i skolehelsetjenesten
Et av hennes sentrale poeng i presentasjonen var at barne- og ungdomsfysioterapeuter kan og bør delta i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, og har en naturlig rolle i skolehelsetjenesten.
- En bred innsats fra hele skolehelsetjenesten, gjennom hele skoleløpet, har betydning for både elever og ansatte! Vi setter helse på agendaen, og særlig tar jeg som fysioterapeut ansvar for å sette kroppen på agendaen! Jeg vet at jeg har bidratt til mye lek, bevegelsesglede og mestring gjennom min innsats. I tillegg vet jeg også at elever har fått tilgang til kompetanse som setter dem i bedre stand til å takle helseutfordringer – være seg generell kompetanse knyttet til f.eks. fysisk aktivitet, sansestimulering, smerte og ernæring, eller mer konkret kompetanse som stressmestringsteknikker, avspenningsteknikker, pusteøvelser, følelsesregulering og lignende.
Høyland har elleve års erfaring som barne- og ungdomsfysioterapeut i Malvik kommune. Med styrkingsmidler fra Helsedirektoratet har denne stillingen siden 2018 vært plassert i skolehelsetjenesten, med fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid. Hun er den eneste fysioterapeuten i skolehelsetjenesten, og jobber sammen med syv helsesykepleiere. Tilbudet om tverrfaglig skolehelsetjeneste gis til alle elever i grunnskolen, 1.-10. trinn, på 5 ulike barneskoler og 2 ungdomsskoler.
Lek og glede
Høyland fremmer at der mange voksne snakker om trening og fysisk aktivitet som noe man «må», «bør» og «skal» – og i mange sammenhenger knytter det til noe målbart som fysisk form, fart og styrke – er det viktig at det er leken som står sentralt i møte med barn og unge.
- I lek finner du utrolig mye bevegelsesglede! Jeg tror nøkkelen til å skape livslange aktivitetsvaner, slik som læreplanen i kroppsøving har som målsetting, er å introdusere barn og unge for mest mulig bevegelsesglede, gjennom at de får lov til å utforske ulike aktiviteter og bevegelsesformer, og dermed finne noe de både liker godt og mestrer. Da øker vi sannsynligheten for at de vil fortsette med fysisk aktivitet også etter endt skolegang, og da snakker vi om å skape gode vaner for hele livet og virkelig påvirke helsa i et livsløp!
Høyland tror på å øke kroppsbevisstheten hos barn og unge, gjennom å fokusere på nettopp bevegelsesglede og hvilken effekt det har på deres humør og psykiske helse, og hvordan de kan regulere følelsene gjennom å være i fysisk aktivitet og oppleve ulike sanseinntrykk.
SoMe og helseinfo
Et annet sentralt poeng i presentasjonen var nettopp at helsekompetanse hos barn og unge er en avgjørende faktor for fremtidig livskvalitet, og en avgjørende helsedeterminant. Barne- og ungdomsfysioterapeuter trenger derfor å fokusere på å påvirke helsekompetanse i all sin innsats.
- I en omskiftelig verden, er det av kritisk betydning at barn og unge har evne til å «finne, forstå, vurdere og anvende helseinformasjon» (Helsedirektoratets definisjon), for å kunne ta gode helsevalg.
- Særlig viktig er det at vi som faggruppe har fokus på hvilke kilder barn og unge bruker når de skal skaffe seg kunnskap om noe, og at vi oppfordrer til kritisk tenkning. I jobben som skolefysioterapeut kan du forvente å møte både barn og unge som har lært (nesten) alt de kan om helse på TikTok og YouTube, og da må vi være bevisste vår rolle. Ikke minst ser vi at det er en sterk sosioøkonomisk komponent innenfor helsekompetanse, og det er derfor viktig at vi også driver med helseopplysning til foreldre, slik at de også settes i stand til å ta bedre helsevalg for sine barn og ungdommer.
FOTO: Utdrag fra Høylands keynotepresentasjon, her om å øke kroppsbevissthet hos skolebarna.
Retningslinjer fra Helsedirektoratet
I et politisk perspektiv ønsket Høyland å si noe om hvordan norske fysioterapeuter har kommet i posisjon til å starte dette arbeidet, og viste til nøkkelpunkter i Helsedirektoratets nasjonale retningslinje for skolehelsetjenesten. Til tross for at retningslinjen er kritisert av kollegaer for å være for generell, erfarer hun at den samtidig åpner for å gi mye lokalt spillerom, og rom for bred innsats og utvikling av tverrfaglig arbeid.
- Det er ingen tvil om at retningslinjen fra Helsedirektoratet har vært en døråpner for fysioterapeuter i Norge. Det at vi har nasjonale styringsdokumenter som åpner opp for bidrag fra fysioterapeuter, står i sterk kontrast til en rekke europeiske land, der mange fysioterapeuter fortsatt hovedsakelig befinner seg på sykehus og inne på private behandlingsklinikker. Jeg var derfor opptatt av å gi inspirasjon til å flytte arbeidet ut på skolene, der barn og unge oppholder seg hele dagen.
Hva er din tanke om hvordan det står til med fysisk aktivitet i barnas skole /- læringshverdag?
- Gjennom ulike medier, er vi alle kjent med utfordringer knyttet til skjermtid og stillesitting i norsk skole. Selv håper jeg at vi nå er i ferd med å snu skuta litt, og at andelen skjermtid i norsk skole vil gå ned i takt med at forskning dokumenterer at det er skadelig for barn og unge i vekst og utvikling. Når det gjelder mengden fysisk aktivitet, kunne jeg ønske at Regjeringen fulgte opp Stortingets ønske om 1 time daglig fysisk aktivitet i skolen. Jeg tror derimot ikke at dette er et ansvar som skal legges på lærerne alene og/eller gå på bekostning av undervisning i andre fag, men at det er et systemarbeid som handler om bl.a. aktive pauser, variert undervisning, godt tilrettelagte skoler med bevegelsesmuligheter både innendørs og utendørs som legger til rette for fysisk aktivitet, og ikke minst – et økt fokus på fysisk aktivitet som relasjonsbyggende aktivitet for å skape gode læringsmiljø og god helse for alle.
Inspirerte europeiske kollegaer
Høylands foredrag var et av svært få keynotepresentasjoner som ikke tok utgangspunkt i forskning, men egen erfaringsbasert kunnskap og kompetanse.
- Jeg var redd for å bli en «lettvekter» i så måte, med mitt erfaringsbaserte foredrag, men opplevde nettopp at tilhørerne synes det var deilig å få høre noe fra praksisfeltet.
Flere kongressdeltagere tok kontakt og fortalte at de ble inspirert til å vende fokuset mer mot helsefremmende arbeid.
- Mange var imponerte over at Norge har kommet såpass langt, og det er jeg enig i – i europeisk sammenheng, er vi langt fremme. I mange andre land er fysioterapeutene fortsatt inne på sykehus, klinikker og institusjoner, mens barne- og ungdomsfysioterapeutene i Norge beveger seg mellom hjemmebesøk, helsestasjon, barnehager og skoler. Vi er der barna er!
Men samtidig som flere fysioterapeuter gjenkjente behovet for å jobbe annerledes for å treffe flere barn, gav flere uttrykk for at de ikke er i posisjon til det slik som helsetjenestene er rigget i sine land.
Etter foredraget fikk hun flere invitasjoner til å delta i digitale møter sammen med fysioterapeutkolleger i blant annet Italia og Sverige.
- I møte med europeiske kolleger fikk jeg utvidet mitt faglige nettverk og knyttet nye kontakter. Det faglige innholdet på kongressen var svært høyt, og utbyttet av å delta tilsvarende. Tre hele dager ble fylt med key notes, parallell-sesjoner og klinisk samarbeid. En enestående opplevelse!
Viktig arbeid
I april 2024 begynte Høyland i en deltidsstilling som rådgiver i Nasjonalt kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjeneste (NASKO), på Folkehelseinstituttet. Dette er et tverrfaglig miljø, bestående av bl.a. helsesykepleiere, jordmor og fysioterapeuter.
- En av de store oppgavene som pågår der, er oppbyggingen av en kunnskapsportal for ansatte i helsestasjons- og skolehelsetjenesten over hele landet, og jeg er svært glad for at faggruppen vår er representert i dette viktige arbeidet.
Hvorfor er fysioterapeuter et viktig bidrag i skolehelsetjenesten?
- Vi trenger fysioterapeuter i skolehelsetjenesten for å sette kroppen på agendaen! Det er mye fokus på psykisk helse i skolen, men vi må ikke glemme at kroppen står sentralt i alle erfaringer vi gjør. Og når det koker i toppen, kjennes det i kroppen – da trenger vi å lære barn og unge hvordan de blir kjent med egen kropp, hvordan de kan forstå kroppslige signaler og symptomer, og dermed forstå seg selv. Norge bruker veldig mye ressurser på muskel-/skjelett-plager, og UngData-undersøkelsen viser at denne typen plager øker også hos barn og unge. Da må vi på banen med positive og lystbetonte bevegelseserfaringer og kroppslige opplevelser, som kan virke forebyggende og smertedempende.
Hun kommer med en klar oppfordring til landets fysioterapikollegaer:
- Som menneske og som fagperson, er jeg opptatt av å være et JA-menneske. Så kjære kolleger – hvis anledning byr seg, enten den er liten eller stor – si ja! Det kan være en fin anledning til å sette fysioterapifaget på kartet. Helsefremmende og forebyggende arbeid i skolehelsetjenesten kan være veldig gøy og meningsfylt!
Fysiofondet har støttet Høylands reise og kongressdeltagelse gjennom reisestipend. I juni 2024 fullførte Høyland utdanningen Master i helsevitenskap med fordypning i fysioterapi for barn og unge ved OsloMet i 2024, også med støtte fra Fysiofondets utdanningsstipend. I masteroppgaven har hun sett nærmere på unge jenters opplevelse av gymsalen, og vil senere publisere en fagartikkel om studien.
Fysiofondet ønsker lykke til videre i arbeidet med å sette fokus på skolebarnas kroppshelse!