Vil styrke kvaliteten på vurdering av svimmelhet i fysioterapipraksis

Foto (privat): Fysioterapeut Elisabeth Sætre

- Det er ønskelig at måleverktøyene skal danne grunnlag for mer målrettede fysioterapitiltak, som vil ha en positiv innvirkning på pasientens behandlingsforløp, skriver Elisabeth Sætre, spesialfysioterapeut og fagutvikler ved Sunnas sykehus.

Hun er initiativtaker og ansvarlig for prosjektet Implementering av måleverktøy ved vurdering av svimmelhet hos pasienter med lett traumatisk hodeskade, støttet av Fysiofondets stipend til kvalitetsforbedringsprosjekt. 

Prosjektet er forankret på Sunnaas sykehus HF, i samarbeid med Regional kompetansetjeneste for rehabilitering. Hovedmålet er å implementere måleverktøy for svimmelhet, balanse og synsrelaterte utfall hos pasienter med lett traumatisk hodeskade i behandlingsprogrammene ved Sunnaas Sykehus, poliklinikken Aker, og ved avdeling for funksjonsvurdering og avdeling for oppfølging av hjerneskade Nesodden.

Les mer om prosjektet på Regional kompetansetjeneste for rehabilitering RKR egen nettside.

Likeverdig tilbud
Ideen til dette kvalitetsforbedringsprosjektet sprang ut fra Sætres mangeårige erfaring med pasienter med lett traumatisk hodeskade.

- De aller fleste med lett traumatisk hodeskade / hjernerystelse opplever bedring innen kort tid. De pasientene vi møter på poliklinikken har langvarige plager som beskrives som post commotio-symptomer, hvor svimmelhet rapporteres som et problem. Svimmelhet kan være vanskelig for pasienter å forklare og utfordrende for terapeuter å behandle, skriver Sætre i en e-post til Fysiofondet.

Hun viser til at forskning peker på at bruk av måleverktøy generelt kan variere og dermed påvirke kvaliteten på behandlingen som gis.

- I henhold til fysioterapeutiske retningslinjer for evaluering og behandling av lett traumatisk hodeskade, er det flere sentrale områder hvor vi kan bidra. Blant annet legges det særlig vekt på samspillet mellom cervikale og vestibulære årsaker til svimmelhet, samt okulomotorisk dysfunksjon og balanseproblemer. Psykiske faktorer påvirker også opplevelsen og håndteringen av svimmelhet, noe som viser kompleksiteten. Hovedmålet er å forbedre ved hjelp av systematisk arbeid og bruk av relevante, standardiserte måleverktøy for å sikre at pasienter får et likt tilbud, skriver hun.

Knowledge – To - Action
Prosjektet som startet i november 2024, forventes avsluttet i ved utgangen av 2025. Det er til nå gjennomført spørreundersøkelse og fokusgruppeintervju av fysioterapeuter ved tre ulike avdelinger.

Implementeringsprosessen er guidet ved bruk av Knowledge - To - Action rammeverket (KTA). Sætre forklarer at dette rammeverket identifiser barrierer ved at de aktuelle måleverktøy ikke nødvendigvis benyttes systematisk i fysioterapeutenes kliniske praksis:

- Det er behov for å anvende, fortolke og forstå hensikt med måleverktøyene. Ulike prioriteringer og arbeidsbelastning i kliniske avdelinger kan forhindre dette. Vi har derfor igangsatt implementeringsstrategier som kontinuerlig opplæring og gjennomgang av måleverktøyene fysisk og digitalt. Blant annet opprettelse av "Implementeringsteam" i Teams for kommunikasjon og samarbeid mellom fysioterapeutene med enkel tilgang til måleverktøyene (beskrivelse og tolkning).

Positiv respons
Så langt i prosjektet har fysioterapeutene som deltar vært positive til å ta i bruk måleverktøyene forutsatt at det gis opplæring og støtte.

- I møte med fysioterapeutene kommer det frem behov for å heve kompetansen innen vestibulær problematikk, også til andre pasientgrupper. Fordi svimmelhet er sammensatt vil eks. DHI (Dizziness Handicap Inventory) som er et pasientrapportert spørreskjema, systematisere områdene svimmelhet kan oppstå innenfor. Samtidig diskuteres det hva vi legger i begrepet svimmelhet, og hva vi får ut av resultater ved bruk av spørreskjema. Ved bruk av måleverktøy vil det også handle om å tilpasse og vurdere når det ikke er relevant å benytte enkelte av måleverktøyene, skriver hun.

Kontinuitet
For hennes egen del har prosjektet gitt en større forståelse av implementering som en prosess:

- Jeg så for meg at å ta i bruk måleverktøyene skulle gå forholdvis raskt. Jeg har i dette arbeidet lært hvor viktig pre-implementeringsfasen er, og betydning av lederforankring, kommunikasjon og rolleforståelse i teamet rundt hver avdeling for å drive kunnskapsbasert praksis.

På spørsmål om hvilket arbeid som gjenstår, retter hun i stedet fokuset på kontinuiteten i arbeidet:

- Det interessante spørsmål er: Når starter pre- implementering og når stopper den? Jeg opplever dette som en pågående prosess hvor en går frem og tilbake og tilpasser ut fra nye barrierer og tiltak for å overkomme dem. Dette omhandler kompleksitet i måleverktøyene som er valgt og hvordan disse tilpasses hver avdeling og lokale forhold.

Hun understreker betydningen av fysioterapi for denne pasientgruppen:

- Fysioterapeuter har kompetanse til å vurdere og behandle svimmelhet, enten den er akutt eller langvarig. I tillegg er betydningen av fysisk aktivitet og andre spesifikke tiltak innen vestibulær rehabilitering viktig, avslutter Sætre.