Nyhetsarkiv

Doktorgrad om ryggsmerter: - Et privilegium

Design uten navn (6)-2Bilde: Ørjan Vigdal 

Han beskrives som et stort forskningstalent, og har presentert sin forskning på konferanser i inn – og utland. I november i fjor disputerte Ørjan Vigdal med sin avhandling “Back pain in older adults: Investigating characteristics and prognosis” for ph.d. i helsevitenskap ved OsloMet. Fysiofondet har støttet arbeidet gjennom tildeling til Forskning og kunnskapsutvikling i fysioterapi.

- Det å få gjennomføre et ph.d.-prosjekt er i seg selv et privilegium, siden noen har sponset prosjektgruppen med midler fordi de har tro på prosjektet og ønsker å se at det lykkes. Dette er noe jeg har tenkt på de dagene det kanskje har gått litt trått. Ellers er det mange givende ting å trekke frem, blant annet privilegiet det er å få fordype seg i temaet ryggsmerter blant eldre voksne, og å få jobbe tett med flinke kollegaer, skriver Vigdal til Fysiofondet.

Doktorgrad om ryggsmerter hos 55 +

Vigdal beskriver at målet med avhandlingen er å bidra til kunnskapsfeltet omkring ryggsmerter blant eldre voksne som søker hjelp i primærhelsetjenesten. Dette har de gjort ved å undersøke hvem de er og hva slags plager de har, hvordan det kliniske forløpet arter seg, og å undersøke prognostiske faktorer og prognostiske modeller for utfallet av ryggsmertene. Om utvalget kan Vigdal fortelle:

- Vi inkluderte 452 deltakere som var ≥55 år og søkte hjelp i primærhelsetjenesten for en «ny episode» av ryggsmerter, og fulgte de opp etter 3, 6 og 12 måneder.

Fire artikler ble gjennomført i kohortstudien Back Complaints in the Elders -Norway (BACE-N), som er en av flere internasjonale studier;

Første artikkel ser nærmere på sammenhengen mellom deltagernes plager, og valg av primærhelsetjeneste (lege, fysioterapeut eller kiropraktor) ved hjelp av multinomial regresjonsanalyse. I andre artikkel beskriver det kliniske forløpet av ryggrelaterte funksjonsproblemer over ett år ved bruk av spørreskjemaet Roland- Morris Disability Questionnaire. Tredje artikkel undersøker den prediktive validiteten til STarT Back Screening Tool (SBT) for å identifisere «vedvarende, betydelige funksjonsproblem». Og artikkel fire undersøker ekstern validitet av to prognostiske modeller fra den nederlandske BACE-studien (BACE-D) for «vedvarende plager».

- Vi konkluderer med at eldre voksne med ryggplager har moderate nivå av smerte og funksjonsproblem, men det er òg vanlig med kompliserende tilleggssymptom. Det kliniske forløpet var bra på gruppenivå, men det var stor variasjon på individnivå. Komorbiditet ser ut til å være en uavhengig prognostisk faktor for ryggrelaterte funksjonsproblem. 

Betydning av prosjektet

Vigdal skriver at en betydelig andel av pasientene, over 40 %, rapporterte manglende forbedring i funksjon og smerte både etter 6 og 12 måneder.

- Dette er først og fremst viktig informasjon for fysioterapeuter og andre klinikere som behandler eldre i primærhelsetjenesten. Betydningen av komorbiditet er som en uavhengig prognostisk faktor er òg viktig informasjon for fysioterapeuter i arbeid med voksne eldre med ryggplager. Bruk av standardiserte verktøy for å vurdere prognostiske faktorer er anbefalt i dagens retningslinjer for ryggsmerter. Denne avhandlinga har vist at SBT i sin nåværende form ser ikke ut til å være eigna til bruk for eldre voksne.

Vigdal mener at både dette og fremtidige studier bør undersøke om å rekalibrere risikogruppene – eller å utvide verktøyet med flere faktorer – kan øke nytteverdien til SBT.

- De prognostiske modellene som ble utviklet i BACE-D viser lovende resultat foreløpig, men ytterligere validering er nødvendig. Framtidige studier bør òg forsøke å redusere tallet på spørsmål i modellene, samt vurdere hvor anvendelige de er i klinisk praksis.

Resultatene fra avhandlingen har han presentert ved flere konferanser; de årlige MUSS-konferansene (nasjonal forskningskonferanse innen muskelskjeletthelse), Fysioterapikongressen, European Pain Federation (EFIC) i Dublin og Back and Neck Pain Forum i Nederland og Canada.

- Det var alltid både fint, inspirerende og travelt. På kongress får du muligheten til å møte og diskutere med de aller flinkeste. Derfor er kongresser en stad der nye ideer og potensielle samarbeid får bein å gå på, i tillegg til at det er en flott arena å diskutere egen forsking og egne funn med «likesinnede».

Godt team og god støtte

Vigdals ph.d-prosjekt har vært tilknyttet Avdeling for fysioterapi ved Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi ved OsloMet. Dag-til-dag-teamet i BACE-N bestod av tre stipendiater, han selv, Rikke Munk Killingmo og Lise Kretz, i tillegg til deres respektive veiledere. Teamet var en del av forskningsgruppen MUSK Health, sammen med flere andre stipendiater og forskere innen muskelskjeletthelse.

På spørsmål om prosjektet møtte noen utfordringer underveis svarer Vigdal at det rent prosjektmessig var mest utfordrende å holde trykket oppe med tanke på rekruttering av pasienter:

- Det å hjelpe rekrutterende klinikere med å ha vårt prosjekt i tankene i møte med aktuelle pasienter i en travel klinisk hverdag er en delikat øving. Samtidig var det å ha tett kontakt med praksisfeltet svært givende for oss gjennom rekrutteringsperioden.

Og som for mange andre var nedstengingen under covid utfordrende:

- Som stipendiat føler en seg gjerne litt alene om problemene sine til tider, og å holde produksjonen oppe krevde ekstra mye. Heldigvis var vi et godt team, og veilederne var veldig flinke til å ivareta oss på best mulig måte.

Utfordringer til tross, prosjektleder Margreth Grotle beskriver Ørjan Vigdal som et stort forskertalent. Det setter Vigdal pris på:

- Takk for det, Margreth! Gjennom stipendiatperioden har jeg virkelig fått smaken på det å forske, så jeg gleder meg til å fortsette denne reisa. Målet er å jobbe med prosjekt som er nært knytt til praksisfeltet, og som kjem både pasienter og helsepersonell til gode. Gjennom min tilknytning til MUSK Health og Center for Intelligent Musculoskeletal Health ved OsloMet har jeg mange svært dyktige og inspirerende kollegaer rundt meg, og mange muligheter for veien videre innen forsking.