Ett år i styrelederstolen

«Jeg gleder meg til dette oppdraget!», uttalte Marianne Aars som nyvalgt styreleder til tidsskriftet Fysioterapeuten februar i fjor. Hvilke tanker gjør hun seg etter ett år?

- Det har vært spennende. Det var flere nye styremedlemmer i fjor, fra alle organisasjoner – så det har jo tatt litt tid å bli kjent og skape en god, felles forståelse og plattform for styrearbeidet. Min erfaring etter ett år er at dette styret representerer et spekter av kompetanse og bakgrunn, og deltar aktivt i møtene med sin kunnskap. Vi får frem mange perspektiver og har gode, og stadig bedre diskusjoner, synes jeg. Jeg lærer stadig nye ting av de andre.

- Mye som rører seg

I det samme intervjuet anså du det som viktig at fondsstyret får mer innsikt i nasjonale strømninger som vil påvirke hvilke behov befolkningen har for fysioterapitjenester fremover. Hvordan har det gått?

- Sekretariatsleder har hentet inn eksterne som kan hjelpe oss til noe mer innsikt. Blant annet fikk vi i høst en presentasjon fra et medlem i Helsepersonellkommisjonen om behovet for helsepersonell fremover. Og det er klart: Det blir flere eldre med sammensatte og til dels store behov, og det blir mangel på fysioterapeuter for å dekke befolkningens behov for fysioterapitjenester fremover.

Aars mener at det er mange viktige spørsmål om fysioterapiens fremtidige rolle: 

- Ta for eksempel Helse – og samhandlingsplanen som er utsatt og muligens skal komme i løpet av våren, hva vil den bety for organisering av tjenestene fremover? Og hvordan ser man på behovet for spesialiserte tjenester? Skal man ha fysioterapeut på legevakt? Og hva med tverrfaglighet? Skal man satse på fysioterapeut, lege og psykolog på samme kontorfellesskap? Og hva med helseteknologi, velferdsteknologi, prioriteringer og effektivisering av tjenestene?

- Jeg opplever at det er mye som rører seg. Det ser dessverre ut til at kapasiteten på – og kvaliteten innen rehabiliteringsfeltet ikke har fått det løftet som myndighetene har lovet. Flere av de nasjonale planene er utsatt, antakelig fordi dette er komplisert. Men medlemmene i Fondsstyret er på ulikt vis i kontakt med hva som skjer nasjonalt.

Ulike meninger – felles vedtak

Aars har flere års ledererfaring bak seg, blant annet som prodekan for utdanning ved Det helsevitenskapelige fakultetet ved Universitetet i Tromsø fra 2009-2010, og senere som fagseksjonsleder i Norsk Fysioforbund fra 2014-2017. Og frem til hun pensjonerte seg i fjor sommer arbeidet hun i seks år som studieleder, først for masterprogrammene, deretter for bachelorprogrammet, ved det som i dag er Institutt for rehabiliteringsvitenskap og helseteknologi ved Oslomet - storbyuniversitetet.

Hvilke ledererfaringer har du tatt med deg inn i dette styrerommet?

- At det er viktig å lede på en måte så alle blir hørt, bidra til at det blir fremdrift i diskusjonene, og hele tiden vurdere om vi har det kunnskapsgrunnlaget som er nødvendig for å fatte gode beslutninger.

Hun presiserer at Fysiofondet er til for alle fysioterapeuter:

- Fondsstyret skal bidra til at fysioterapeuter har oppdatert, relevant og riktig kompetanse for samfunnets behov – og innenfor bredden av fysioterapitjenester og gi støtte til etter- og videreutdanning som kommer alle fysioterapeuter til gode.

Samtidig er Aars klar på at det ikke er til å stikke under en stol at det med tre organisasjoner med ulike interesser representert i styret, kan oppstå utfordrende diskusjoner om mål og strategi for tildelinger.

- Jeg ønsker å høre ut de ulike perspektivene og samtidig er jeg en fagperson med mine egne meninger. Det krever en balansegang enkelte ganger - å være både meningsytrer og styreleder.

Engasjement

Har du noen saker du som fagperson brenner litt ekstra for?

- Jeg mener fysioterapeuter fortsatt har en vei å gå for å dokumentere fagutøvelsen på fagets premisser slik at det særegne ved fysioterapeuters virksomhet blir løftet frem. Fagutøvelse innebærer tolkning, vurderinger og valg, eksplisitt uttrykt eller ikke. Hva forstår vi om menneske, kropp og sykdom?

Aars mener dette er grunnlagsspørsmål i fysioterapi, som blir av betydning for hvordan fysioterapeuter nærmer seg og handler i alle prosessene i undersøkelse og behandling, så vel som i forskning. Fysiofondet har derfor etter hennes mening en viktig oppgave ved å bidra til mer dokumentasjon, praksisnær forskning, og et bredt, kunnskapsbasert kurstilbud som også inkluderer drøfting av disse grunnleggende spørsmålene i fagutøvelsen. Og i forlengelsen av dette er hun opptatt av den store økningen av «sammensatte lidelser» i befolkningen:

- Hvordan henger livserfaringer og kroppslige plager sammen? Jeg mener vi som fysioterapeuter har mye å bidra med på dette området, men det er nødvendig med mer kunnskap og kompetanse for å gi et godt tilbud til pasientene. Så her er jeg glad for at Fysiofondet i forrige periode utlyste ekstra midler til å utvikle kurstilbud innen psykisk helse. 

På et mer overordnet nivå, er hun opptatt av engasjement:

- Vi som yrkesgruppe må være bevisst vårt samfunnsoppdrag og engasjere oss i utviklingen av fysioterapitjenestene. Aktuelle spørsmål er: Hvilken vei går faget? Hvordan vil teknologi påvirke fagutøvelsen? Hva skjer med organisering av helsetjenestene? Hvordan blir det med ressursene til fysioterapitjenester til pasientenes beste? Det er ingen tvil om at fysioterapi blir et spennende fagfelt også i fremtiden.

Formålsfokus

Fysiofondets forvalter en stor kapital og har vedtatt en handlingsregel for hvordan kapitalen skal brukes. Handlingsregel er laget etter mønster fra statens bruk av oljeinntekter i Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Det vil si at 3,5 % p.a. av Fysiofondets markedsverdi pr 31.12 brukes for å dekke kostnaden til tildelinger og drift. Hensikten er at porteføljen ikke bygges ned, men at forutsigbare tildelinger ivaretas selv om markedsverdien svinger.

Aars forteller at forvaltningen av Fondets midler har vært god og at Fondet har en god økonomi tross usikre tider.

Hvilke tanker har du om fondsstyrets arbeid fremover?

- Vi må fortsette å arbeide godt i tråd med Fondets formål. Fondets midler skal bidra til fagutvikling og faglig aktivitet i tråd med behovene der ute.

- Og vi vil sikkert også fortsette diskusjonen om fordelingen mellom midler til etter- og videreutdanning og midler til forskning. Som flere har påpekt; det er ikke klare skiller mellom disse områdene, og man kan ikke tenke EVU (Red: Etter - og videreutdanning) uten forskning eller forskning uten EVU. Hvordan spres/fordeles midlene: lite til mange, mye til få? Kvantitet/kvalitet? Og hva ligger i "kvalitet"? De store søknadene vurderes av fagfeller som gir viktige tilbakemeldinger når det gjelder søknadenes kvalitet. Fondsstyret kan likevel prioritere og vurdere søknadene annerledes ut fra hva vi mener det trengs mer av nå. 

Samtidig presiserer Aars at det er viktig å få innspill fra fagmiljøet om hva de anser som områder som kan trenge en ekstra satsning.

- Vi har hatt en strategisk satsning på psykisk helse. Bør denne videreføres eller er det andre områder som bør prioriteres?

Er det noe spesielt du ser frem til det neste året som styreleder?

- Ja, nå vil jeg også få mulighet til å være med i diskusjonen av søknader om midler til forskning i større grad. I forrige periode var jeg stort sett inhabil på grunn av min tilknytning til OsloMet. Som pensjonist har jeg ikke denne tilknytningen - det gleder jeg meg til!