«Soneforsvar» har bidratt til reduserte ventelister

Bjarne Vad Nilsen, fysioterapeut ved Enhet for fysioterapitjenester i Trondheim kommune.
Foto: Privat

- Resultatene viser en positiv utvikling innen arbeidsplanlegging, transporteffektivitet, flere pasientkonsultasjoner og redusert venteliste. Men hvor mye som skyldes soneforsvar alene er vanskelig å tallfeste, skriver fysioterapeut og prosjektansvarlig, Bjarne Vad Nilsen.

Med støtte fra Fysiofondets stipend til kvalitetsforbedringsprosjekt har prosjektansvarlig Bjarne Vad Nilsen og prosjektdeltager Simen Tøndel Brennvik utviklet, gjennomført og evaluert kvalitetsforbedringsprosjektet «Soneforsvar» – ny organisering av driftsform i kommunal fysioterapi.

Prosjektet har sett nærmere på implementeringen av «Soneforsvar» i to utvalgte bydeler i Trondheim kommune.

Fra idépitching til pilotprosjekt
Høsten 2022 inviterte fysioterapitjenesten i Trondheim kommune alle sine fysioterapeuter til idépitching for å løse de stadig økende ressursutfordringene. Slik ble prosjektet "Soneforsvar" til.

"Soneforsvar" forklares som en organiseringsmodell der fysioterapeutene i bydelene fordeles i mindre geografiske områder, tilsvarende hjemmetjenestens soneinndeling. Tanken bak modellen er at mindre geografiske ansvarsområder kan bidra til redusert transporttid og forbedret samarbeid mellom de ulike helsetjenestene.

Dette ble først prøvd ut som et pilotprosjekt i Midtbyen bydel fra våren 2023 og siden videreført til to nye bydeler, Lerkendal og Heimdal.
Illustrasjon fra rapporten: Kvalitetsforbedringsprosjektet har sett nærmere på resultatene fra ulike parametere undersøkt før og etter innføringen av soneforsvar i Lerkendal og Heimdal. Venstre bilde viser tidligere inndeling i 4 bydeler. Høyre kart viser at det etter soneinndeling ble endret fra 4 bydeler til 3 områder. 

For å evaluere effektene ble det anvendt en kombinert kvantitativ og kvalitativ tilnærming. Datainnsamlingen inkluderte statistikk hentet ut fra besvarelser i spørreskjema besvart av 25 ansatte i bydelene, samt statistikk fra elektronisk pasientjournal på antall pasientbesøk.

Ventelistefunn
Etter ett års arbeid er rapporten klar. I sluttrapporten skriver rapportforfatterne Bjarne Vad Nilsen, Simen Tøndel Brennvik - og deres kollega, Ida Rasmussen Bjerke - om viktige ventelistefunn:

- Ventelistene er mer oversiktlige, noe som gjør det enklere å prioritere saker ut fra kapasitet og geografi. Ansatte opplever mer eierskap til ventelisten og bedre innsikt i kollegaers kapasitet. Det er også færre pasienter å forholde seg til over et mindre geografisk område per ansatt, noe som gir en mer strukturert arbeidshverdag.

- Når det gjaldt Heimdal hadde en økning i pasientbesøk på 37,4 %, og Lerkendal på 11,3 %. I hvilken grad dette var en konsekvens av ny organisering er usikkert, men trolig har det vært et bidrag.

Bedre planlegging
Rapporten viser at fysioterapeutene opplever å ha tettere kontakt med hjemmetjenesten, sterkere teamfølelse og lavere terskel for faglig utveksling innenfor sonene.

Ikke minst har planleggingen av arbeidsdagen blitt enklere, ifølge rapporten. Ansatte forteller om kortere reiseavstander, bedre kjennskap til nærmiljøet og større muligheter for samarbeid rundt pasientforløp – faktorer som har bidratt til økt kvalitet i tjenestene.

Tallene viser en tydelig utvikling: 

- Andelen som synes planlegging er lett har økt fra 4,5% til 38,1%, mens andelen som opplever det som litt krevende har sunket fra 31,8% til 14,3%. Ingen opplever planlegging som krevende.  

Også transporttiden gjennomgikk en forandring. Andelen som brukte 40–60 min daglig reisetid sank fra 40,9 % til 14,3 %, og flere rapporterte om kortere reisevei, skriver forfatterne.

Rapportens forfattere peker på at endringene har gitt en mer effektiv og oversiktlig arbeidshverdag med bedre forutsetninger for å gi helhetlige tjenester til pasientene.

Forbedringspotensialer
Selv om «Soneforsvar» har ført til flere positive endringer, peker rapporten også på utfordringer ved den nye organiseringen. Blant annet trekkes det frem skjev fordeling av henvisninger, sårbarhet ved fravær og kunstige grenser mellom sonene som mulige svakheter.

Flere ansatte melder om forbedret arbeidsmiljø, men rapporten viser også at enkelte opplever økt faglig og sosial isolasjon – og mindre kontakt med kollegaer utenfor egen sone.

Forfatterne anbefaler derfor at det fremover legges mer vekt på miljøvennlige transportløsninger, styrket kollegialt samarbeid, og tiltak som sikrer balansen mellom lokal forankring i sonene og bredt fagmiljø.

Vad Nilsen oppsummerer:

- Totalt sett viser resultatene at soneforsvar har bidratt til forbedringer i effektivitet, struktur og samhandling, men peker også på behov for videre utvikling av fleksible løsninger på tvers av soner og bedre fordeling av ressurser. Selv om årsakssammenhenger er komplekse, tyder funnene på at sonebasert organisering har hatt en positiv effekt på pasientforløp og kvalitet i fysioterapitjenesten.