På jakt etter mediatorer i behandling av muskel- og skjelettplager

FOTO: Karolina Grabowska / Pexcels

Et nytt postdoktorprosjekt ved NTNU vil undersøke hvordan biopsykososiale faktorer påvirker behandlingsutfall, og bruke denne kunnskapen til anbefale mer målrettet og effektiv behandling i klinisk praksis.

Før nyåret bevilget Fysiofondet nærmere fire millioner kroner til prosjektet Mechanisms of treatment effect in primary care physiotherapy for musculoskeletal pain ved NTNU. Prosjektet er en del av NTNUs Forskningsgruppe for muskel- og skjeletthelse, søvn og fysisk aktivitet, og det er forsker og fysioterapeut Fredrik Granviken som skal gjennomføre prosjektet.

Datasettene som skal benyttes er fra prosjektene FYSIOPRIM og SupportPrim, og består av ca 1500 pasienter som har gått i fysioterapibehandling i primærhelsetjenesten gjennom ett år.

- Datasettene er svært egnet til disse analysene siden de har et bredt utvalg av biopsykososiale pasientkarakteristikker, og flere oppfølgingstidspunkt gjennom et helt år. Resultatene fra de planlagte studiene vil gi ny informasjon om mekanismer for hvordan fysioterapi virker, sier Ingebrigt Meisingset, prosjektleder og seniorforsker ved institutt for samfunnsmedisin og sykepleie ved Det Medisinske Fakultet.

Fysioterapeut og seniorforsker Ingebrigt Meisingset er prosjektleder for doktorgradsprosjektet.
FOTO: Anne Line Bakken / NTNU

De uspesifikke plagene
Muskel- og skjelett plager er utbredt og representerer en betydelig belastning for den enkelte pasient og for samfunnet som helhet. I Norge er pasienter med muskel- og skjelettplager den største pasientgruppen som mottar fysioterapi i primærhelsetjenesten.

En stor utfordring i behandling av disse plagene er at de fleste muskelskjelettplager er uspesifikke. Det betyr at det ikke finnes klare undersøkelsesfunn eller bildediagnostikk som kan forklare plagene.

- Fysioterapeuter gir behandling som består av flere komponenter hvor man prøver å adressere intermediære faktorer for å oppnå bedring på for eksempel livskvalitet eller funksjon. Disse intermediære faktorene kalles for mediatorer. I fysioterapi er det begrenset kunnskap om hvilke faktorer som medierer behandlingseffekter, siden det er gjennomført få studier som har undersøkt dette for denne pasientgruppen. En omfattende kunnskap om mekanismene som ligger til grunn for langsiktig forbedring vil være til stor nytte for individuelle pasienter ved mer presis behandling, sier Meisingset.

Først SupportPrim
Forsker Fredrik Granviken er godt kjent med tematikken i postdoktorprosjektet. I 2024 disputerte han for doktorgraden med prosjektet Personalized physiotherapy treatment for musculoskeletal disorders (supportPRIM), med Meisingset som hovedveileder og med finansiering av Fysiofondet.

Studien tok utgangspunkt i at et persontilpasset behandlingsopplegg vil ha en betydelig større relevans for klinisk praksis enn en "one-size-fits-all" tilnærming som er dagens anbefaling i kliniske retningslinjer. Og samtidig at mangfoldet av faktorer som avgjør en pasients opplevelse og symptomtrykk, kan være utfordrende.

- I doktorgradsprosjektet utviklet vi et beslutningsstøttesystem, SupportPrim PT, for å støtte fysioterapeuter og deres pasienter i persontilpassede behandlingsvalg. Systemet benytter «case-based reasoning» (CBR) hvor man bruker erfaringer fra tidligere like pasienter for å anbefale behandling for en ny pasient, forklarer Granviken.

Fredrik Granviken disputerte i 2024 med doktorgradsavhandlingen Personalized physiotherapythreatment for musculoskeletal disorders (supportPRIM). 
FOTO: NTNU

Beslutningsstøttesystem basert på kunstig intelligens
Granvikens doktorgradsprosjekt var den første studien til å utvikle et klinisk beslutningsstøttesystem basert på kunstig intelligens for pasienter med muskel- og skjelettplager i primærhelsetjenesten, og samtidig teste effekten av systemet på behandlingsutfall.

Granviken forklarer at beslutningsstøttesystemet ble testet i en klynge randomisert kontrollert studie blant 44 fysioterapeuter og 724 pasienter med vanlige muskel- og skjelettplager. De fant ingen klinisk betydningsfulle forskjeller mellom bruk av dette systemet og vanlig behandling for funksjon og global opplevd bedring hos pasienter som oppsøkte fysioterapeuter for vanlige muskel- og skjelettplager.

Hva er de viktigste funnene fra doktorgradsarbeidet?

- Vi klarte å bygge et beslutningsstøttesystem basert på kunstig intelligens som identifiserte de mest like pasientene med suksess fra tidligere behandling. Viktige pasientrapporterte data og informasjon om behandling fra like pasienter ble presentert i et klinisk dashbord for felles bruk av fysioterapeut og pasient. I den kvalitative delen av prosjektet viste beslutningsstøttesystemet seg å være nyttig for å styrke den terapeutiske alliansen, og fasiliterte en biopsykososial tilnærming og en helhetlig forståelse av pasienten. Gjennom prosjektet identifiserte vi viktige begrensninger ved systemet, som bør adresseres i framtidige prosjekter, og inspirere til videre forskning på design, implementering og evaluering av AI-applikasjoner i behandlingen av muskel- og skjelettplager, sier Granviken.

Noen etiske betenkeligheter med å benytte KI på denne måten i helsevesenet?

- KI er kommet for å bli og vil i stor grad benyttes i helsevesenet fremover for bedre diagnostikk, persontilpasset behandling og for å utnytte ressursene våre på en best mulig måte. Case-based reasoning er en forklarbar KI-metode, i motsetning til mange 'black box'-metoder. Dette er viktig for å bygge tillit blant klinikere og pasienter, da de kan forstå og følge beslutningsprosessen. Det er avgjørende at KI-systemer testes grundig før de tas i bruk av klinikere. Dette sikrer at systemene er pålitelige og trygge, og at de gir nøyaktige og konsistente resultater i klinisk praksis.

Biopsykososiale faktorer
Granviken forklarer at der doktorgradsprosjektet så på om kunstig intelligens kunne bidra for å bedre effekten av behandling innen fysioterapi, vil postdoktorprosjektet undersøke mekanismer for behandlingseffekt uten å benytte kunstig intelligens.

Postdoktorprosjektet vil være en prospektiv kohortstudie med flere oppfølgninger over 12 måneder med datasettene fra FYSIOPRIM og SupportPrim.

- I beslutningssystemet benyttet vi prognostiske faktorer for å identifisere like pasienter. Vi valgte å fokusere på å bruke biopsykososiale prognostiske faktorer på grunn av mangelen på kjente etiologiske faktorer for mange muskel- og skjelettplager, med antagelsen om at det vil forbedre pasientutfall. I tillegg fremhevet vi faktorer med høyt symptomtrykk og anbefalte behandlinger for å adressere disse.

- Forskning tyder på at enkelte prognostiske faktorer, spesielt psykologiske, kan påvirke og forklare effekten av behandling. Og at for mange viktige faktorer er denne medieringseffekten ukjent eller begrenset. Derfor vil vi i postdoktorprosjektet undersøke flere sentrale faktorer og deres medierende effekt i fysioterapipraksis.

- Denne kunnskapen vil være avgjørende når man skal bygge kliniske beslutningssystem i fremtiden, og vil ha stor betydning for hvilke valg den enkelte kliniker tar, sier Granviken.

Spesialfysioterapeut og forsker Fredrik Granviken skal gjennomføre postdoktorprosjektet Mechanisms of treatment effect in primary care physiotherapy for musculoskeletal pain. Prosjektet er en del av NTNUs Forskningsgruppe for muskel- og skjeletthelse, søvn og fysisk aktivitet.
FOTO: NTNU

Vil bedre behandlingsutfall
I tillegg til sin stilling som forsker, arbeider Granviken som spesialfysioterapeut ved Fysikalsk medisinsk poliklinikk, Rehabiliteringsklinikken St. Olavs Hospital, hvor han daglig møter pasienter med komplekse biopsykososiale problemstillinger.

- Det er mange fordeler ved å ha en fot i begge leirer. Som kliniker er det lettere å identifisere og adressere reelle behov og utfordringer i klinikken, noe som gjør forskningen mer relevant og anvendbar for klinikere.

Han beskriver at det mest interessante med dette nye prosjektet er nettopp at det vil være svært klinisk nyttig:

- Vi vet at prognosen til pasienter som oppsøker klinikken varierer avhengig av deres utgangspunkt. Dette kan gi oss verdifull informasjon om hvordan vi bør fordele våre ressurser. For eksempel kan det være hensiktsmessig å fokusere innsatsen på pasienter med høy risiko for langvarige plager, mens majoriteten av pasienter med lavere risiko vil klare seg godt uansett behandling og dermed ikke krever like mye ressurser.

- Vi vil med dette prosjektet få ny informasjon om mekanismer for hvordan fysioterapi virker og kunne gi konkrete anbefalinger om hvilke faktorer klinikere i fysioterapipraksis bør fokusere på og hvilke faktorer som kan vies mindre oppmerksomhet, slik at en helhetlig tilnærming til pasienten blir så målrettet som mulig. Dette vil kunne resultere i bedre behandlingsutfall, sier Granviken.